Vi er åpne for å prøve ut nye og nyskapende ingredienser, inkludert proteinkilder, som en del av våre innovasjoner innen dyrefôr. Hver ingrediens vi bruker, har et formål og benyttes med tanke på å gi dyrene de næringsstoffene de trenger. Dette innebærer å vurdere en portefølje av høykvalitets proteinkilder (f.eks. vegetabilske- og nye proteinkilder, som insekter), slik at vi får en bærekraftig forsyning av dyrefôr både nå og i fremtiden. Protein kan komme fra forskjellige kilder. Det som er viktigst fra et ernæringsmessig perspektiv, er ikke opphavet, men kvaliteten.

Protein er et viktig næringsstoff for både hunder og katter. Under fordøyelsen bryter enzymer ned kostproteiner til aminosyrer, ofte kjent som byggesteinene i protein. Aminosyrene blir deretter brukt til å bygge opp nye proteiner i kroppen, for eksempel til muskler, hud, skinn og antistoffer. Proteiner består av både essensielle og ikke-essensielle aminosyrer.

Kroppen er ikke i stand til å produsere tilstrekkelig mengde essensielle aminosyrer, og derfor må disse inngå i dyrefôret. Både hunder og katter trenger ti essensielle aminosyrer, og katter har behov for ytterligere én aminosyre, taurin (en aminosulfonsyre) som bare finnes i animalske proteiner.

Hunder og katter trenger dessuten tolv ikke-essensielle aminosyrer. Disse aminosyrene kan produseres i kroppen eller inngå som en del av kostholdet. Et ernæringsmessig balansert kosthold inneholder vanligvis både essensielle og ikke-essensielle aminosyrer.

Når man definerer et protein av høy kvalitet, er både fordøyelighet og biotilgjengelighet viktige faktorer. Et protein er definert som svært fordøyelig når det lett kan brytes ned til aminosyrer som deretter kan tas opp fra tarmen og inn i blodstrømmen og kroppens vev og celler. Mindre fordøyelige proteiner brytes ikke like lett ned under fordøyelse, slik at færre aminosyrer blir absorbert av kroppen. Ufordøyd protein blir utstøtt med avføringen. Proteiner blir definert som biotilgjengelige når aminosyrene de leverer, kan brukes av kroppens celler og vev.

Både animalske- og plantekilder kan gi proteiner av høy kvalitet når de inngår i dyrenes kosthold. Imidlertid kan prosessering og tilberedning (produksjon) av disse ingrediensene også øke eller redusere deres fordøyelighet og biotilgjengelighet, og dette tas i betraktning under produksjonsprosessen.

«Nye» proteinkilder (mindre brukte, f.eks. insekter) anses noen ganger å være mer gunstige for kjæledyr enn de fleste vanlige kildene til animalsk protein. Kjæledyr krever imidlertid spesifikke næringsstoffer, dvs. proteiner og aminosyrer, ikke en bestemt proteinkilde. Det er ingen ytterligere helsemessige eller ernæringsmessige fordeler ved å gi friske kjæledyr «nye» proteiner, sammenlignet med mer tradisjonelle kilder. «Nye» proteinkilder kan være til nytte ved mistanke om matintoleranse eller -allergi, for å unngå å mate dyrene med proteiner som de tidligere er blitt eksponert for. Imidlertid vil ikke «nye» proteiner hindre at kjæledyrene utvikler matallergi, og det finnes ingen kjente fordeler for sunne kjæledyr. Men ved å variere proteinkildene kan vi utnytte jordens ressurser på en klokere måte.

Generelt er ikke proteinkilden like viktig for kjæledyrene som aminosyrene. Hver proteiningrediens gir en unik sammensetning av aminosyrer. De færreste proteiningredienser inneholder alle essensielle aminosyrer i riktig mengde. For eksempel mangler de fleste plantebaserte proteiner en eller flere av de essensielle aminosyrene. Bare animalske proteiner, som kjøtt eller fisk, inneholder taurin, som er essensielt for katter. Imidlertid kan en kombinasjon av planteproteiner, f.eks. soya og mais, utfylle hverandre ettersom aminosyrene som mangler i den ene, er til stede i den andre.

Nå kan du finne ut om mer proteiner betyr bedre kosthold for kjæledyret ditt.