Denne store retrieveren er kjent for sin lyse, middels lange gylne pels, og har et vennlig uttrykk med perfekt symmetri og en vakker, flytende bevegelse med lange, kraftige skritt. Voksne hannhunder har en høyde på ca. 56–61cm og veier 30–43kg. Voksne tisper har en høyde på rundt 51–56cm og veier 27–32kg.
Golden retriever er en vennlig hund med et jevnt lynne, og tilpasser seg vanligvis godt til familielivet. De elsker å være involvert i alle små og store hendelser, innendørs som utendørs. Dette er først og fremst en retriever som vil forsøke å dra, trekke eller bære alt de får plass til i munnen. De elsker vann, så man må passe ekstra godt på når noen form for vann er i nærheten. Golden retrievere er imidlertid følsomme, så man må være bevisst på dette under all form for trening.
Sir Dudley Marjoribanks (Lord Tweedmouth) likte retrieverens gule farge og kjøpte en hund ved navn Nous fra Brighton i England i 1865. Den ble paret med en tweedwater spaniel-tispe, som var en leverfarget hentehund. Etter 20 år med videre avl, med innslag av labrador retrievere, irsk setter og muligens en blodhund eller to for bedre luktesans og benbygning, ble golden retriever-hunden utviklet. I 1908 ble rasen registrert og vist frem som golden flatcoats frem til 1913, da navnet ble endret til golden (yellow) retriever, før den i 1920 endelig fikk navnet den bærer i dag.
Som mange andre raser kan golden retriever lide av ulike arvelige øyetilstander og hofte-og albuedysplasi (en leddtilstand som kan være smertefull og føre til mobilitetsproblemer). Test av øyne og vurdering av hofter før avl er derfor viktig.
Voksne golden retrievere krever en rimelig mengde mosjon for å holde seg i god form. Som valper må du sørge for at de ikke overtrenes, ellers kan ben-/leddproblemer utvikle seg. Et par timer med daglig mosjon bør være tilstrekkelig for en frisk voksen hund, selv om denne hunden gjerne vil ta mer hvis du kan tilby det!
Store hunderaser har større appetitt og trenger også en annen balanse mellom næringsstoffer, herunder mineraler og vitaminer, enn mindre raser. Golden retriever har en tendens til oppblåsthet og mageproblemer; mindre, hyppigere måltider kan bidra til å minimere denne risikoen.
Golden retrievere må stelles regelmessig på grunn av den tette pelsen. Underpelsen er på grunn av sin vannavstøtende natur ekstremt tykk og må derfor ikke få floke seg, noe som kan forårsake unødvendig lidelse for dyret. Selv om pelsens lengde gjør at den tiltrekker seg vann og gjørme, kan dette rengjøres lett så snart pelsen har tørket.
Selv om mange hunder tradisjonelt blir ansett som flinke med barn, må alle hunder og barn lære hvordan de kan samhandle best mulig – og å respektere hverandre og være trygge sammen. Likevel bør hunder og småbarn aldri være alene sammen, og voksne bør følge med på all interaksjon mellom dem.
