Dette er en moderat stor, kraftig, men likevel elegant hund. Pelsen er glatt, kort og kan komme i brun, svart, blå eller lysebrun (også kjent som Isabella) med rustmerker. Kroppsholdningen skal være stolt, og hunden skal kunne sammenlignes med en engelsk fullblodshest. Voksne hanner har en høyde på rundt 69cm og tisper 65 cm. Voksne hunder veier rundt 32–45kg.
Dobermann-hunder trenger mental og fysisk aktivitet. De må trenes tilfredsstillende, da hunder som kjeder seg, vil kunne utvikle atferdsproblemer. Med tidlig sosialisering overfor andre hunder, kjæledyr og barn kan dobermann være en flott familiehund. Den er lojal og hengiven, og vil garantert beskytte hjemmet. Den har en tendens til å være en "enmannshund" og vil ikke tolerere å bli ertet, så barn må lære seg hvordan de skal oppføre seg rundt hunden. Eieren er til syvende og sist ansvarlig for hundens atferd. Hvis du ikke har godt med tid eller mangler erfaring med hunder, er dette ikke rasen for deg.
Rasen skal ha oppstått da Herr Louis Dobermann, en tysk nattvakt, hundefanger og skatteinnkrever, trengte den ultimate beskyttelseshunden til å følge med ham på rundene. Denne rasen ble så skapt på slutten av 1800-tallet. Det sies at han brukte rottweilere og grand danois for deres størrelse og styrke, greyhound-hunder for deres fart, og manchester terrier for den glatte pelsen og grasiøse holdning, samt terrierens tålmodighet. Andre raser som kan ha vært brukt, er schnauzer, tysk pinscher, schäfer, korthåret pointer og weimaraner. Den første dobermann-rasen (eller "Dobie") ble registrert i det tyske avlsregisteret i 1893.
De vanligste helseproblemene som oppstår i dobermann-hunder, er hjertesykdom, et problem med ryggvirvlene i nakken (Wobblers syndrom) og von Willebrands sykdom (en blodpropplidelse). Som mange raser kan den lide av ulike arvelige øyesykdommer og hoftedysplasi (en tilstand som kan føre til bevegelsesproblemer). Test av øyne og vurdering av hofter før avl er derfor viktig.
Frem til hunden er 12 måneder gammel bør treningen bare bestå av korte, men hyppige økter. Overtrening av hunden kan føre til leddproblemer. Dette er en aktiv rase som vil elske å løpe fritt uten bånd. Minst to timer daglig mosjon anbefales for en frisk voksen dobermann, i tillegg til løpende trening.
Store hunderaser har større appetitt og trenger også en annen balanse mellom næringsstoffer, herunder mineraler og vitaminer, enn mindre raser. Dobermann har en tendens til oppblåsthet og mageproblemer; mindre, hyppigere måltider kan bidra til å minimere denne risikoen.
Dobermann krever svært lite pelsstell. En god gnidning med børstehanske vil fjerne døde eller løse hår.
Selv om mange hunder tradisjonelt blir ansett som flinke med barn, må alle hunder og barn lære hvordan de kan samhandle best mulig–og å respektere hverandre og være trygge sammen. Likevel bør hunder og småbarn aldri være alene sammen, og voksne bør følge med på all interaksjon mellom dem.
