Hunden har en egen, unik personlighet, og i likhet med alle hunder, har den også ulike sinnsstemninger fra lykkelig til redd. Hvis hunden din er aggressiv, bør du derimot takle det så fort som mulig.
Du ønsker selvsagt bare det beste for hunden din, og det er sannsynligvis ikke din feil at hunden er aggressiv – det kan være mange årsaker til dette. For det første må du kontakte veterinæren om den aggressive hunden. Veterinæren vil utføre en fullstendig sjekk for å se om det er en medisinsk årsak til hundens aggressivitet, slik som smerte eller en nevrologisk lidelse.
Hvis det ikke foreligger en fysisk forklaring eller det ikke er mulig å finne en behandling, kan veterinæren henvise det til en profesjonell atferdsspesialist. Ta en titt på hundens forsikringsavtale. Enkelte vil dekke disse utgiftene for å gi deg ro i sjelen.
Hvorfor er det å ha en aggressiv hund så alvorlig?
Selv om det å ta med hunden til veterinæren eller en atferdsspesialist kan virke problematisk, bør du aldri forsøke å behandle hundens aggressivitet på egen hånd, eller ignorere det og håpe at det vil forsvinne.
Hvis hundens aggressivitet ikke takles øyeblikkelig og på en egnet måte, kan problemet raskt forverre seg og føre til alvorlige personskade enten for deg eller i familie, andre personer eller andre dyr, og til og med juridiske problemer. Du vil selvsagt finne hjelp for hunden din før det går så langt!
Hvorfor er hunden min aggressiv?
Det er alltid en årsak til at hunder er aggressive, og en kvalifisert atferdsspesialist vil jobbe for å finne ut hvorfor hunden handler på denne måten. Aggresjon hos hunder omfatter ofte redsel, og det er en strategi som hjelper hunder med å forsvare seg mot det den opplever som en trussel mot seg selv og sine ressurser.
Dette kan være grunnet for tidlig sosialisering, opplevelser fra tidligere i livet eller inntrykket av at verdifulle ressurser slik som fôr, sengen eller leker er truet og kan bli fjernet av deg eller noen andre, eller en annen hund. I og med at redsel er den vanligste årsaken til aggressiv atferd, bør du aldri straffe hunden din for knurring eller andre tegn på aggressivitet.
Hvis du skriker til en hund fordi den knurrer mot noe den er redd for vil du ganske enkelt forsterke redeselen, og den aggressive responsen vil forverre seg neste gang.
Hva bør jeg gjøre hvis hunden min er aggressiv?
Knurrer hunden din? Knurring er hundens måte å uttrykke uro på, og det er en advarsel om at den vil angripe hvis situasjonen ikke endrer seg. Hvis hunden din føler seg straffet for knurring, kan den slutte å knurre i fremtiden og gå direkte til neste nivå, noe som betyr angrep.
Hundens naturlige knurrerespons er nyttig hvis du lærer å lytte. Du kan handle øyeblikkelig på dette varselet for å sikre at andre er utenfor fare ved å avlede situasjonen. Fjern først kilden til hundens irritasjon. Hvis den knurrer fordi den ikke liker at en viss person nærmer seg mens den spise, kan du påse at den blir matet i et rom hvor den kan være alene til du har oppsøkt profesjonell rådgivning.
Hvis den knurrer når et barn nærmer seg, skal du øyeblikkelig fjerne barnet og unngå at hunden kommer i kontakt med barn mens du søker hjelp hos en atferdspesialist. Ta aldri sjanser når det gjelder sikkerhet, særlig ikke med barn eller eldre personer – det er bedre enn å angre etterpå!
Hvilken behandling kan jeg bruke hvis hunden min er aggressiv?
Den gode nyheten er at hvis du oppsøker riktig hjelp tidlig, er det ofte mye du kan gjøre for å takle hundens aggressivitet og hjelpe den med å roe seg ned, slappe bedre av og være tryggere i kontakt med andre personer og hunder. Den beste behandlingen for hunden din er å oppsøke hjelp så fort det oppstår problemer.
Profesjonelle atferdsspesialister kan begynne å jobbe med disse problemene, og sjansen for at resultatet blir positivt øker betraktelig hvis atferden takles tidlig.
Hvordan kan jeg håndtere en aggressiv hund?
Det første du må tenke på når du takler hundens atferd er din og andres sikkerhet. Hvis hunden er aggressiv mot mennesker ute, eller mot andre hunder på tur, må du holde den på bånd og bruke snutebånd utendørs. Hvis du ikke kan kontrollere hunden på bånd bør du ikke ta den med ut blant folk. Dette kan øke hundens frustrasjon, men sikkerheten kommer først. I stedet kan du mosjonere og leke med hunden i hagen.
Den kan få utløp for energi, og dere vil fortsette å styrke båndene mellom dere i sikkerhet til en atferdsspesialist kan hjelpe deg. Aggressivitet kan også forekomme inne i hjemmet. Hvis hunden din er aggressiv mot besøkende, må du sørge for å plassere hunden trygt i hagen, en hundegård, eller et sikret rom før du åpner døren eller lar gjestene komme inn. Hvis det er aggressivitet mellom hunder i hjemmet ditt, må du holde dem adskilt i separate rom og gå og mate dem individuelt til du får profesjonell hjelp.
Ikke alle hunder er født for å være bestevenner. Hunden kan vise aggressivitet overfor andre hunder, uansett om de er i slekt eller ikke. Hvis det oppstår en slåsskamp mellom to hunder, må du ALDRI forsøke å skille dem med hendene. I kampens hete kan du ende opp med alvorlige bittsår. Din egen sikkerhet bør komme først, så holde god avstand da det er mulig at hunden din omdirigerer aggressiviteten mot deg.
Slåsskamper mellom hunder høres og ser ofte verre ut enn de er, med hundene vil før eller senere skille deg på egenhånd. Hvis slåssingen ikke viser tegn på å stoppe, og du kan gripe inn uten at det er farlig for deg, kan du forsøke å avlede dem, kanskje ved å ringe på døren eller lage en uventet kraftig lyd slik som å slå på en metallgryte med en tresleiv. Det korte overraskede øyeblikket kan gi en av hundene muligheten til å rømme. Hvis de er låst i kampen, og nok en gang hvis det er trygt for deg, kan du bruke et kosteskaft til å dytte dem forsiktig fra hverandre eller i det minste dirigere bittene mot kosten.
Et av de vanskeligste tilfellene av hundeaggresjon er slåssing mellom tisper i huset. Selv om de fleste tisper kommer godt overens i samme hjem, vil de noen ganger ikke komme overens i det hele tatt, og vil krangle og slåss intenst om nesten hva det skulle være: fôr, oppmerksomhet, sengeplasser og mer.
Derfor er det best, hvis du vil to hunder, å ha en hann og en hunn, helst av to helt forskjellige raser/typer og med en aldersforskjell på minst et år. To hunder av samme kjønn fra samme kull kan gi trøbbel i fremtiden, da de vil verdsette de samme tingene og ha mye av det samme temperamentet. Dette kan gjøre at konkurranse blir uunngåelig for enkelte.
To hunder vil for eksempel sannsynligvis ha den samme pipeleken og vil ha det samme utholdende temperamentet når det gjelder å oppnå de de vil ha!
Sist men ikke minst er det viktigste for deg og dine sikkerheten, og det vet du. Oppsøk profesjonell hjelp ved første tegn på aggressivitet mellom hunder, og i mellomtiden må du ikke ta risikoer med hundevennen din. Med litt profesjonelt arbeid og innsikt kan de ta del i et normalt liv igjen.
Informasjonen i denne artikkelen er ikke en erstatning for individuelle råd fra veterinær eller atferdsspesialist, og er utelukkende ment som informasjon. Du bør alltid oppsøke en veterinærkirurg hvis du bekymrer deg for hundens helse. Han eller hun vil være i stand til se gjennom hele sykehistorien og utføre en fysisk sjekk av hunden din, for deretter å anbefale passende individuelle råd eller behandlingsalternativer. For detaljert atferdsrelatert veiledning som er spesielt tilpasset kjæledyret ditt, foreslår vi at du tar kontakt med en kvalifisert atferdsspesialist. For ytterligere informasjon om lokale atferdsspesialister for hunder og katter i området ditt og hvordan de tilbyr hjelp, kan du ta kontakt med The COAPE Association of Pet Behaviourists and Trainers. Husk at atferdsspesialister alltid vil kreve henvisning fra en veterinær.
